Domstolene herjet av dataproblemer
Innføring av ny dataplattform i domstolene har skapt så store problemer at dommere har gått hjem tidlig på dagen i ren frustrasjon. Mange har som følge av datatrøbbel hatt vansker med å få utført arbeid overhodet.
Dette går fram av et brev Den norske Dommerforening sendte Domstoladministrasjonen (DA) 6. desember. I brevet slår Dommerforeningen alarm om datasituasjonen i domstolene.
”Etter at vi 11. september fikk ny dataplattform har mange dommere meldt om en rekke ulike dataproblemer”, skriver lederen i Dommerforeningen, Ingjerd Thune, i et brev til DA.
I brevet viser hun til at problemet ble tatt opp i et møte mellom DAs styre og styret i Dommerforeningen 6. november.
”Etter møtet har vi fått ytterligere henvendelser fra medlemmer som etterlyser handling på området. Vi ønsker derfor å oppsummere synspunktene skriftlig, skriver Dommerforeningen som i brevet skriver at den har et inntrykk av at situasjonen er noe bedret, men påpeker at dataproblemene må få innvirkning på det videre arbeid med digitalisering av domstolene.
”Dommerforeningen mener det er påkrevd med et driftssikkert datasystem før ordningen utvides”, heter det i brevet som lister opp dommernes erfaringer med det nye datasystemet rundt om i landet.
”Mange dommere har gitt melding om tregheter og skjermer som ”fryser”, både i retten og på kontoret. Når datamaskinen som benyttes av administrator i retten får sort skjerm, får det selvsagt innvirkning på avviklingen av rettsmøtet. Flere har mistet domsutkast som det ikke har vært mulig å gjenopprette. Mange har som følge av dataproblemer hatt vansker med å få utført arbeid overhodet, og dommere har gått hjem fra kontoret tidlig på dagen i ren frustrasjon. En tingrettsdommer har til illustrasjon meldt om at hun i løpet av åtte arbeidsdager i oktober hadde store dataproblemer hele fem av dagene”, skriver Dommerforeningen.
Overfor DA understreker Dommerforeningen betydningen av at det nå iverksettes tiltak.
”Det er viktig at det nå blir ansatt IKT-medarbeidere lokalt i den enkelte domstol, eventuelt regionalt. Oppæring av ansatte i domstolene må gis langt høyere prioritet enn i dag. Domstolene vil i digitaliseringsprosessen også ha behov for hyppige besøk i opplæringsøyemed. Det er sentralt at det arbeides videre med å få til en standardisering av digitale arbeidsprosesser med helhetlige og robuste ordninger”, heter det i brevet.
Den norske Dommerforening er en medlemsseksjon i Norges Juristforbund og organiserer embetsdommere i de alminnelige domstoler, i alle instanser.
I brevet ble det bedt om at informasjonen om dataproblemene ble distribuert til DAs styre før Domstoladministrasjonens styremøte som ble avholdt 11. desember.
– Vi er smertelig klar over at det har vært store innkjøringsproblemer i forbindelse med oppgraderinger og innkjøringer til ny IKT-plattform i domstolene. Ting går likevel bedre nå. Det er nå betydelig færre henvendelser. Beredskapen hos oss og leverandører er likevel høy. DA har dialog med domstolene om hvilke problemer de opplever. Vi har fortsatt noen funksjoner som må utbedres. Det er også noen ønsker om funksjoner som per tiden ikke er på den nye plattformen. Her jobbes det aktivt for å finne løsninger, sier Iwar Arnstad, fungerende avdelingsdirektør i DA, til Juristkontakt.
– Omleggingen til ny leverandør av driftstjenester for IKT, og den forbindelse modernisering av domstolenes tekniske plattform, er et nødvendig tiltak for så sikre domstolene gode og velfungerende arbeidsverktøy. Den nye tekniske plattformen er også helt grunnleggende for å digitalisere domstolenes arbeidsmåter og tjenester, sier han.
Arnstad forteller at Domstoladministrasjonens styre hadde IKT-situasjonen som et av sine punkter på styremøtet 11 desember.
– Vår viktigste leverandør var selv til stede for å gi deres syn på saken og svare på spørsmål. Det var en orienteringssak. Men både styre og administrasjon er veldig klar over at stabil IKT-drift er noe av det viktigste DA driver med og at det i høst på dette området ikke har vært tilfredsstillende, sier Arnstad.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.