Barneidrett til jusdebatt  

Møtet med tema barneidrett avholdes i Oslo 29. mai – i et samarbeid mellom Norsk Idrettsjuridisk forening og Juristforbundet. Blant deltakerne finner vi profilert fotballtrener Tom Nordlie, tidligere landslagsspiller i håndball Susann Goksør Bjerkrheim, idrettspresident Tom Tvedt og Venstre-politiker Abid Raja. 

Advokat Kaja Goplen i Advokatfirma Recurso er styremedlem i Norsk Idrettsjuridisk forening og har et bredt engasjement for alle deler av idretten. Hun jobber med idrettsrelaterte saker som advokat, har jobbet i Domsutvalget i Idrettsforbundet og har selv spilt både håndball, fotball og løpt orientering. 

På arrangementet i slutten av mai skal hun være ordstyrer under en paneldebatt og i et innlegg i Juristkontakt 4-17 skriver hun om barneidrett under tittelen ”Barneidrett – glede og/eller blodig alvor?”  

– Dette temaet angår veldig mange av oss og det engasjerer voldsomt – på både godt og vondt. Det er en del problemstillinger knyttet til barneidretten det er verdt å diskutere, sier hun. 

Hun nevner økonomisk press for deltakelse, elitesatsing og topping på lavt nivå, foreldrenes rolle, diskriminering og ekskludering, frafall av unge i tenårene, mindre dugnadsinnsats og utfordringer med å opprettholde aktivitet. 

– Samtidig må vi passe på så ikke diskusjonene og debatt ender i noe negativt som går utover ungene, sier Goplen. 

”Det må være et mål at arbeidet og diskusjonen omkring dette skal skje uten at det begrenser barn og unges aktivitet. De skal ikke bli skadelidende av forhold de overhode ikke har kontroll over eller kan gjøre noe med”, skriver hun i innlegget. 

Goplen mener juristene har mye å bidra med inn i disse diskusjonene. 

– Det er selvsagt mye i idretten som er regelstyrt. Det er nødvendig med noen generelle rammer. Men samtidig vet vi jurister at det ikke er mye som er helt absolutt eller firkantet og at man ikke kan regelstyre alt mulig. Det er faktisk lov å bruke hodet, sier hun.

Hun mener både foreldre, trenere, offentlige myndigheter, Norges Idrettsforbund, og andre, som på en eller annen måte har noe å si for hvordan barneidretten foregår og organiseres har et ansvar for å verne om de gode verdiene i idretten. 

– Det er viktig at alle er bevisste sin posisjon, og hvordan de kan bidra til å ta vare på og fremme de gode verdiene, sier hun.  

– Det skjer hverken gjennom at foreldre omtrent sender advokat til møter eller at man helt ignorerer de reglene som skal være en rammene rundt idretten. 

Fra arbeidet i Domsutvalget i Idrettsforbundet kjenner hun til saker som gjaldt barneidrett. Og da Juristkontakt intervjuet leder av Norsk Idrettsjuridisk forening, advokat Morten Justad Johnsen, for et par år siden, sa han dette om utviklingen: 

– Det er en stor underskog av saker på et lavere nivå, men der konfliktnivået kan være høyt. Det kan være saker der foreldre kommer til idrettslaget og krever at deres barn skal få spille mer eller bli tatt ut på laget eller til et mesterskap. Noen krever også at idrettsforeningen skal drive med en bestemt idrett. Eller det kan være personer som er fratatt tillitsverv av styret i idrettslaget. Dette er konflikter som foregår på amatørnivå i idretten, men som kan være vanskelig å håndtere, sa han. 

– Ja, det er ingen tvil om at engasjementet er stort. Vi har diskusjoner om elitesatsing og ”topping” av lag på yngre nivåer, diskusjoner om eventuelt fulltidsbetalte trenere og om fordeling av penger. For å nevne noe. I Idrettsjuridisk forening ønsker vi å belyse disse viktige problemstillingene fordi juristene kan bidra positivt, sier Kaja Goplen.