40.000 soldater krevde juridisk avklaring
«Øvelse Trident Juncture 2018» utløste behov for juridisk avklaring fra Riksadvokaten og Generaladvokaten.
På et møte hos Kripos i slutten av august redegjorde Riksadvokaten for sine føringer og pålegg for å håndtere utfordringene som militærøvelsen representerer.
Store deler av Norge vil fra nå og ut året i større eller mindre grad bli preget av gigantøvelsen. 40.000 soldater fra mer enn 30 land deltar i den største internasjonale øvelsen på norsk jord siden den kalde krigen. Soldater og utstyr vil strømme til langs hele Nordvestlandet og på Østlandet og bli fraktet i tog, bil og lastebil til øvelsesområdene, som i hovedsak vil ligge i Midt-Norge.
Med et antall utenlandske soldater på størrelse med befolkningen i en mellomstor norsk by og et langvarig opphold på norsk jord ville Riksadvokaten være forberedt på hvordan man skal håndtere utfordringer som lovbrudd begått av utenlandske soldater, hvilke rettigheter de militære styrkene skal ha i forhold til den norske sivilbefolkningen, og andre forhold relatert til jurisdiksjon.
«En multinasjonal styrke i en slik størrelsesorden på norsk jord reiser en rekke problemstillinger som norsk påtalemyndighet og politi må håndtere på en hensiktsmessig måte”, skriver riksadvokaten i en pressemelding.
Riksadvokaten ba derfor Generaladvokaten om å utarbeide et notat som har dannet grunnlaget for riksadvokatens pålegg og anvisninger. I brevet går det fram at politiets primærkompetanse forblir uendret, noe som innebærer at utenlandsk militært personell står under norsk straffelovgivning.
I brevet utdypes også temaene jurisdiksjon og utenlandsk militærpoliti. Blant annet vil sivile nordmenn som kjører bil i områder hvor militærøvelsene finner sted, måtte finne seg i å bli dirigert i trafikken av soldater fra andre land.
”Utenfor militært område må det være en absolutt forutsetning for at utenlandsk militærpersonell skal kunne utøve politimyndighet overfor norske sivile at oppdraget skjer under norsk kommando/ledelse», heter det.
Hvor mye det sivile samfunn blir påvirket av militærøvelsen er foreløpig uavklart, men forsvaret har allerede gitt signal om at det kan bli omfattende.
– Det er klart at med så mange mennesker og utstyr, så kommer det til å merkes. Soldatene vil synes godt, men vi må prøve ikke å legge for stort press på sivilbefolkningen. Vi må prøve å gjøre det fotavtrykket så lite som mulig, sier viseadmiral Ketil Olsen til NTB.
Hoveddelen av øvelsen går av stabelen fra 25. oktober til 7. november.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.