10,1 mill. til ny nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet
Regjeringen ønsker å etablere Norges første nasjonale enhet for rettspsykiatrisk sakkyndige. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å bruke 10,1 millioner kroner på etableringen.
– Satsingen er en viktig oppfølging av kritikken mot norsk rettspsykiatri etter domstolsbehandlingen av 22. juli-saken. Tiltaket vil bidra til økt kvalitet i sakkyndigearbeidet og en mer effektiv straffesakskjede, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).
Etableringen av den nye nasjonale enheten foreslås etter modell av et pilotprosjekt som har pågått siden 2014. Den nye modellen for organiseringen har blitt prøvd ut ved Kompetansesenteret for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri på Brøset utenfor Trondheim.
Det er, i følge Justis- og beredskapsdepartementet, foretatt evalueringer som viser at prosjektet har gode resultater og som anbefaler en landsdekkende organisering av rettspsykiatrien etter modell av pilotprosjektet på Brøset. Regjeringen foreslår å tildele 6,9 millioner til etablering av den nasjonale enheten for å gjøre modellen landsdekkende. I tillegg kommer midler som allerede var tildelt pilotprosjektet.
– Tiltaket vil bidra til økt kvalitet og en mer effektiv straffesakskjede. Satsingen vil sikre domstolene, politiet og påtalemyndighet rask tilgang til sakkyndig kompetanse av høy kvalitet. Modellen er ressursbesparende for politi- og påtalemyndighet som kan henvende seg ett sted for å rekvirere rettspsykiatrisk sakkyndige, heter det i regjeringens forslag.
Det er foreløpig ikke kjent hvor den nye nasjonale enheten skal lokaliseres.
I tillegg til Kompetansesenteret for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri på Brøset (tidligere Reitgjerdet, red.anm.), hvor modellen har vært prøvd ut, finnes i tillegg ytterligere to regionale kompetansesentre og sikkerhetsavdelinger, i henholdsvis Oslo og Bergen. Alle har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til almennpsykiatriske avdelinger ved behov.
Det foreslås å videreføre tilskuddet til de tre regionale kompetansesentrene. I tillegg går det fram av statsbudsjettet at Helse Nord planlegger å etablere et nytt regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for de nordlige deler av landet i 2018.
Juristkontakt har i flere reportasjer satt fokus på arbeidet som lagt ned underveis mot etablering av en nasjonal enhet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.