– Uakseptabelt kutt i fri rettshjelp
Regjeringen foreslår å kutte over 87 millioner i fri rettshjelp fordi man forventer nedgang i antallet som kvalifiserer til det. Curt A. Lier mener det er en feilslutning.
Regjeringen foreslår kutt til fri rettshjelp på 87,1 millioner fordi man forventer nedgang i antallet som har krav på det.Det er i revidert nasjonalbudsjett, som skal behandles av Stortinget i slutten av juni, det foreslås å kutte bevilgningene.
I budsjettforslaget heter det:”Inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp er ikke justert siden 2009. Grunnet positiv inntektsutvikling i husholdningene over tid, forventes det en nedgang i andelen husholdninger som oppfyller kravene til fri rettshjelp de kommende årene. Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen med 87,1 millioner.”
– Regjeringen påberoper seg med andre ord at de har gitt alle bedre råd. Følgelig trenger færre fri rettshjelp. Jeg ser flere feilslutninger i regjeringens slutning. Inntektsnivået har økt for noen, ikke for alle. I dag har f.eks. en uførepensjonist på minstesats eller en ung ufør ikke rett til rettshjelp. Utgiftene til levekostnader og bolig har økt betraktelig. Boutgifter alene spiser opp inntektsutviklingen, sier Curt A. Lier, president i Juristforbundet, i en pressemelding.
Han mener anvendelsesområdet for fri rettshjelp i stedet bør utvides.
– Vi lever i et stadig mer rettsliggjort samfunn, og behovet for kvalifisert juridisk bistand er stort. Langt fra alle har råd til dette. Regjeringen må snu. Inngangsporten til fri rettshjelp er mer enn smal nok som den er. En ytterligere skjerping er ikke akseptabelt, sier Lier.
Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk hjelp til personer som ikke har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Flere vilkår må oppfylles for å få fri rettshjelp, og i noen sakstyper er det en inntektsgrense og en formuesgrense.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.