– Kampen er ikke tapt
– Kampen er ikke tapt, sier dekan Trude Haugli. Antall fakulteter ved Universitetet i Tromsø skal reduseres, men ikke i så stor grad som opprinnelig foreslått. Det ble klart etter at universitetets styre fattet et prinsippvedtak mandag 27. mars. Dermed er det fortsatt uklart om juridisk fakultet vil bli lagt ned eller ikke. Først i juni kommer svaret.
Dekan ved juridisk fakultet i Tromsø, Trude Haugli, sier til Juristkontakt at kampen for å bevare fakultetet fortsetter.
– Styret ønsker en smalere modell enn i dag, og dermed er alle fakultetene igjen i spill. Saken er ikke tapt og vi vil fortsette vår argumentasjon for å fortsette som eget fakultet, en argumentasjon som både er faglig og strategisk, sier Haugli.
Et flertall på fem i en intern arbeidsgruppe ved universitetet som har vurdert fremtidig organisering av UiT, gikk inn for en smal modell, noe som kunne ført til at antall fakulteter ved UiT hadde blitt redusert fra dagens åtte, til tre eller fire nye fakulteter. Universitetsdirektøren hadde lagt fram et forslag til vedtak, hvor styret enten kunne velge å gå for et alternativ hvor organisasjonsstrukturen ble som i dag, bare med noen små justeringer, en såkalt bred modell. Eller det kunne gå for den smale modellen, som i så fall kunne ført til at juridisk fakultet ville bli nedlagt og at jus-feltet ville blitt lagt innunder et mye større, sammenslått fakultet.
Blant forslagene til flertallet i arbeidsgruppen var å samle jus sammen med samfunnsvitenskap, økonomi, reiseliv og sosialfag. Et annet var å legge det sammen med biologi, fiskerifag, økonomi, naturvitenskap og ingeniørvitenskap.
Universitetsdirektøren valgte imidlertid å forkaste sitt eget forslag om den smale modellen, og stilte seg bak et annet forslag som ble fremmet under selve styremøtet. Forslaget gikk ut på å redusere antall fakulteter, men uten å spesifisere hvor mange fakulteter universitetet bør ha i fremtiden. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Styret bestemte også at en arbeidsgruppe bestående av universitetets åtte dekaner, pluss tre eksterne dekaner, samt sekretær og fagforeningsrepresentanter i tiden fram til begynnelsen av juni måned skal vurdere den fremtidige organisasjonen av universitetet. Hvor mange fakulteter det er hensiktsmessig å legge ned er blant flere faktorer gruppen skal vurdere.
Arbeidsgruppen skal legge fram sin rapport som sendes på høring, før endelig vedtak fattes av styret i slutten av juni.
På møtet 27. mars stemte universitetsstyret først over forslaget om bred modell, som ville innebære at dagens organisasjonsstruktur med åtte fakulteter skulle videreføres. Dette forslaget falt mot seks stemmer. Med en prinsippavgjørelse om en mellomløsning, med 5-6 fakulteter, kan imidlertid håpet om videre eksistens for juridisk fakultet leve videre, og dermed håpet blant dets mange tilhengere.
Alle landets tre jusdekaner, kjente juspersonligheter og organisasjoner i Norge har slått ring om det juridiske fakultet i Tromsø i et forsøk på å hindre at det blir nedlagt.
Tromsø-dekan Trude Haugli har følgende kommentar til styrets valg av forslaget som lå et sted mellom bred og smal modell.
– Om dette er en mellomløsning eller i realiteten et strammere vedtak enn det som fulgte av direktørens innstilling, er det nok delte meninger om, sier Haugli.
Fakultetets tilhengere har nå fram til sankthans på seg med å slåss for dets framtid.
– Vi håper selvfølgelig å vinne frem med våre argumenter. I prosessen så langt har vi fått en unison oppslutning fra profesjonen, noe vi setter svært stor pris på. I henhold til samfunnsoppdraget til universitetet, er det viktig å lytte til det markedet våre studenter skal ut i, sier Haugli til Juristkontakt.
LES OGSÅ:
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.