– Jurister trenger i dag komparativ rettskunnskap
– De fleste jusstudenter går ut av studiet og tror at det som er vanlig i norsk rett og rettssystem er vanlig over alt. Det er det slett ikke, og en burde ikke være avhengig av å komme til den erkjennelsen gjennom praktisk arbeidserfaring, sier professor Jørn Øyrehagen Sunde.
– Komparativ rett ble offisielt et eget fag etter den store konferansen om komparativ rett i Paris i 1900. Siden 2005 har det vært et obligatorisk fag ved juridisk fakultet i Bergen, som det eneste av de tre juridiske fakultetene i Norge. I tillegg er det komparativ rett på bachelorstudiet i juss ved Universitetet i Stavanger, som er tilknyttet juridisk fakultet i Bergen, forteller professor Jørn Øyrehagen Sunde.
Han understreker at komparativ rett blir stadig viktigere.
– Innholdet i særlig menneskerettighetene blir ofte fastslått etter en komparasjon. Dette er en metode som både EMD og Høyesterett i Norge bruker jevnlig. Komparativ kunnskap er også viktig i forbindelse med implementering av EU-rett, og for å forstå rammene for skjønnsmarginen ved bruk, sier Sunde.
Sammen med førsteamanuensis Knut Einar Skodvin og professor Søren Koch er han nå ute med «Comparing Legal Cultures», en lærebok i komparativ rett utgitt av Fagbokforlaget.
– Boka er skrevet med bruk av en rettskulturell modell utviklet av meg. Den inneholder artikler om engelsk, skotsk, tysk, østerriksk, fransk, finsk, estisk og kinesisk rett, skrevet av ulike forfattere fra de rettskulturene de skriver om, eller nært knyttet til dem, sier Sunde til Juristkontakt.
Moderne kommunikasjonsteknologi har økt samspillet over geografiske avstander enormt. Det har ført til nye former for sosiale relasjoner og behov for juridisk regulering ved transnasjonal lov. Loven er derfor ikke lenger hovedsakelig en nasjonal sak, og uten forståelse for ulike rettslige kulturer vil oppfatningen av den moderne lovorden bli ufullstendig, heter det i presentasjonen av boka.
– Jurister trenger i dag komparativ rettskunnskap fordi en vesentlig del av norsk rett er produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser, og dermed i en annen rettskultur enn vår egen. Den komparative kunnskapen gjør at en kan oversette og tilpasse denne retten til norske forhold, og en kan forklare hvorfor en gjør som en gjør. Men de trenger også komparativ rettskunnskap fordi mange juridiske institusjoner og advokatkontor har samarbeidspartnere av ulikt slag fra andre land. For at samarbeider skal gi best mulig utbytte, trenger en å vite hvordan de tenker og forstår rett, sier Sunde.
– Burde dette blitt undervist også ved de andre fakultetene?
– Komparativ rett burde ha vært på pensum på alle norske fakulteter. Norsk rett har mange særtrekk. Det er alt fra at en ikke har forvaltningsdomstoler, til at prosessen er muntlig på alle nivåer, og videre til et lite formalistisk tinglysningssystem og utstrakt bruk av objektivt ansvar i erstatningsretten. De fleste jusstudenter går ut av studiet og tror at det som er vanlig i norsk rett og rettssystem er vanlig over alt. Det er det slett ikke, og en burde ikke være avhengig av å komme til den erkjennelsen gjennom praktisk arbeidserfaring, sier han.
Boka legger vekt på at temaet ikke bare har en akademisk interesse; Formålet med å bruke juridisk kultur som analytisk verktøy er å gjøre forskjellige lovbegreper, og hvordan loven fungerer i samfunnet, forståelig i en slik grad at de ikke danner hindringer for samarbeid. Denne tilnærmingen til juridisk kultur tar det ut av en rent akademisk setting og inn i den juridiske verden utenfor det akademiske elfenbenstårnet, heter det i presentasjonen.
– Boka gir ikke komparativ rettskunnskap innen spesielle rettsfelt, som formuesrett, prosessrett, statsrett, etc. I stedet gir den en generell bakgrunnskunnskap som en kan ha med seg når en setter seg inn i konkrete rettsfelt, eller når en skal studere konkrete rettsspørsmål. Boka er derfor å regne som en introduksjon. Vi ser at en god del av jusstudentene i Bergen som har et utenlandsopphold, velger å studere komparativ rett innenfor et spesifikt rettsfelt ved universitetet de besøker. De får dermed en ideell faglig progresjon, sett med våre øyne, sier Jørn Øyrehagen Sunde.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.