– Ikke lønnsomt å være lovlydig
Bjørn Marhaug, koordinator for A-krimsenteret mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, tegnet urovekkende bilde da han fortalte om kriminelle som opererer i flere bransjer og skyver ut seriøse aktører.
Under Arendalsuka fortalte Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og politiet om hvordan de samarbeider for å forsøke å sette arbeidslivskriminelle ut av spill. Og hvilke utfordringer de har.
Bjørn Marhaug er koordinator for det som skal være hovedstadens spydspissenhet mot arbeidslivskriminalitet, A-krimsenteret. Det er slike sentre flere steder rundt i landet, der NAV, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og andre offentlige kontrolletater samarbeider for å redusere kriminaliteten i arbeidsmarkedet.
Marhaug fortalte om en rekke utfordringer i denne kampen.
– Lover og regler er ikke tilpasset den virkeligheten vi møter. Vi ser at taushetsplikten beskytter kriminelle og at advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle.
Han fortalte om omfattende dokumentfalskneri, svarte penger som reinvisteres i annen kriminell aktivitet og at legal og illegal virksomhet blandes.
– Seriøse aktører vegrer seg for å tipse om en del forhold de ser på grunn av frykt og trusler.
Dette med fiktiv fakturering har vært kjent lenge.
– Men en trend som nå er på vei opp er det som kalles payback, det vil si at arbeidstakere som får «lønn» må betale pengene tilbake. Alt kan se bra ut på papiret. Dette er kontantbasert der all lønn hentes ut i kontanter. Her kan vi også oppleve at kameraene ved minibankene som brukes plutselig ikke virker lenger og at man ikke får oversikt over hvem som disponerer og bruker kort og kontoer.
Marhaug sa at det er store utfordringer som handler om deling av informasjon mellom etatene.
– I dag er det ikke lønnsomt å være lovlydig.
Helle Hartz Hagen er koordinator for A-krim senteret i Tønsberg. Også hun pekte på utfordringene ved deling av informasjon.
– Vi har heller ikke felles systemer. Samlokalisering er ikke nok, de enkelte etatene må også forplikte seg til å følge opp, sa hun.
Politiet trenger kompetanse
Fagdirektør Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet var enig i at det er utfordringer med arbeidslivskriminalitet.
– Og det er en trussel mot samfunnet. Men regelendringer tar tid. Det er nok mye å gå på her. Men det er ofte krevende saker. Se bare på Lime-saken, som har bundet opp store ressurser over lang tid. Vi ser også at det er store forskjeller hvordan disse sakene behandles rundt om i landet, sa Roll-Matthiesen, som mente at politireformen vil bøte på det siste.
– Vi trenger fagmiljøer og riktig kompetanse for å løse disse sakene, sier han.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) deltok også i debatten om arbeidslivskriminalitet.
– Denne kampen handler om ressurser, men ikke bare det. Det dreier seg også om hjemler, kompetanse, metoder og internasjonalt samarbeid. Og om hvordan vi styrer etatene og hvilke mål de skal ha.
Storingsrepresentant Truls Wickholm (Ap) mente det må ses på taushetsplikt.
– Vi kan ikke ha det sånn at for eksempel en advokat kan bidra til å skjule kriminell aktivitet eller hjelpe kriminelle.
Kjersti Monland (ytelsesdirektør i NAV), Trude Vollheim (direktør for Arbeidstilsynet), Maj Hines (advokat i NHO), Hans Christian Holte (skattedirektør) og Trude Tinnlund (LO-sekretær) deltok også i debatten og var enig om at etatene må samarbeide bedre.
– Men ting går for sakte i dette arbeidet. Blant annet er taushetsplikten et problem. Og dette er ikke en personverndebatt. En annen utfordring er hvem som skal bestemme og ta avgjørelsene i dette samarbeidet, sa Trude Tinnlund.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.