– Gransking må ikke bli jakt på syndebukker
Betimelig at politiets håndtering av saken nå gås gjennom, men en forutsetning for at Juristforbundet skal kunne støtte en gransking er at den fokuserer på systemsvakheter og læringspunkter, sier Curt A. Lier, president i Juristforbundet etter at Jensen-saken utløser gransking av Oslo-politiet.
Etter domfellelsen (saken er anket) av Eirik Jensen har justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) besluttet å ta initiativ til en ekstern og uavhengig gransking av Oslo-politiet.
– Det er ulike sider ved denne saken som gjør at vi må se nærmere på politiets arbeid. Selv om dommen ikke er rettskraftig, er det forhold som har kommet fram i saken som gjør at det uansett er riktig å nå ta initiativ til en grundig gjennomgang, meldte Amundsen i en pressemelding etter at dommen i Oslo tingrett falt.
President Curt A. Lier i Juristforbundet understreker at dommen mot Eirik Jensen ikke er rettskraftig og det vil ta tid før ankesaken er behandlet, men sier til Juristkontakt:
– Likevel er det betimelig at politiets håndtering av saken nå gås gjennom. Det gikk mer enn ti år fra den første bekymringsmeldingen om en «møkkete politimann» til etterforskning faktisk ble igangsatt. Hvorfor tok det så lang tid? Hvordan har bekymringsmeldingene blitt fulgt opp? Har politiet gode nok rutiner for å håndtere brist i egne rekker? Dette er betimelige spørsmål som nå må stilles og besvares.
Lier ønsker også at en gransking ikke blir en jakt på syndebukker.
– En forutsetning for at Juristforbundet skal kunne støtte en gransking av denne saken er imidlertid at den fokuserer på systemsvakheter og læringspunkter, og ikke blir en jakt på syndebukker, som granskingen av Monika-saken utviklet seg til. Videre må hensynet til kontradiksjon, uskyldspresumpsjon og vern mot selvinkriminering, ivaretas på en betryggende måte, sier han.
– Juristforbundet har tidligere krevd at regjeringen oppretter et permanent og uavhengig organ for granskninger i det offentlige, hvor det stilles krav til rettssikkerhet og uavhengighet. Vi hadde trengt det nå, nettopp for å bevare den tillit til politiet og rettsstaten som justisministeren er så opptatt av, sier Curt A. Lier.
– Gjennomgangen skal gjøres uavhengig av skyldspørsmål og det endelige utfallet av rettssaken, sier justisminister Willy Amundsen, som i tett dialog med Politidirektoratet nå vil utarbeide et mandat for gjennomgangen og den videre prosessen.
Den tidligere politimannen Eirik Jensen ble i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon, medvirkning til hasjimport og våpenlovbrudd. Dommen er anket.
Også politidirektør Odd Reidar Humlegård ønsker en gjennomgang av Oslo-politiets arbeid velkommen.
– Selv om dommen ikke er rettskraftig, er det forhold ved saken som gjør at det likevel er riktig å ta initiativ til en gjennomgang, sier han.
Humlegård sier dette arbeidet vil være viktig både for å ta lærdom av saken og for tilliten til politiet.
– I likhet med politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt er jeg opptatt av å sikre en ekstern og uavhengig gjennomgang, og vi mener det er riktig at Justisdepartementet har tatt et slikt initiativ, understreker Humlegård.
Sjøvold var allerede få timer etter domsavsigelsen inne på at en gjennomgang kunne bli nødvendig. Han åpnet da for at noen utenfor politidistriktet skal undersøke hvordan saken egentlig er blitt håndtert internt, og hvordan de i dag forholder seg til kilder og informanter.
– Vi har gjort endringer allerede før pågripelsene i denne saken, sa politimesteren, som nevner regel- og rutineendringer, blant annet for hvordan man skal behandle nettopp informanter og kilder i kriminelle miljøer.
Flere forskere har vært inne på at saken først og fremst er et alvorlig skudd for baugen for tilliten til norsk politi.
– For meg handler dette om å bevare tilliten til politiet og rettsstaten. Da trenger vi full åpenhet og en skikkelig gjennomgang av hvordan politiet jobber. Dette handler ikke bare om rutiner og retningslinjer, men om kultur og ledelse innen politiet, sier Amundsen.
Justisministeren viser til at både Humlegård og Sjøvold har åpnet for en uavhengig gjennomgang.
– Politiet må alltid være villige til å lære, være klare på hvor grensene går og jobbe aktivt med forebygging av korrupsjon, sier Amundsen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.