– Behandler symptomet og ikke årsaken
Antallet jusstudenter som forsøker å forbedre eksamenskarakterene er høyt. Nå kan det bli strammet inn på mulighetene.
De juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø har fått et brev fra sine rektorer der man oppfordrer til å samarbeide om nye eksamensformer og andre tiltak for å dempe karakterpress på jusstudiet - og tiltak som øker gjennomstrømningen på studiet, melder
De er særlig opptatt av at dagens gjentak, flere forsøk for å forbedre eksamenskarakterene, er høy blant jusstudentene. Bekymringen handler om ressursbruken ved fakultetene, men også «et større samfunnsøkonomisk bilde». Studiedekanene ved de juridiske fakultetene deler bekymringen, melder Khrono og opplyser at under 20 prosent av jusstudentene i Oslo fullfører på normert tid.
I et brev skriver dekanene blant annet at de juridiske profesjonsstudiene ligger høyt med hensyn til antall gjentak.
«Det er heller ikke grunn til å legge skjul på at det er høye kostnader knyttet til eksamensavviklingen. Det må derfor være en felles ambisjon at antall gjentak av eksamener på jusstudiet reduseres og at studentene i størst mulig grad gjennomfører på normert tid», skriver dekanene.
Pascual Strømsnæs, leder av Juristforbundet-Student, sier det i utgangspunktet må være opp til universitetene selv å lage studieløp og retningslinjer som passer deres mål og visjoner, men at det bak endringer må ligge en kvalifisert og godt gjennomtenkt grunn.
– Jeg mener at det ikke er begrunnet godt nok at en slik reduksjon skulle bidra til å redusere negativ konkurranse blant studentene eller det såkalte karakterpresset, sier han til Juristkontakt.
– Som leder for JSU i Bergen, Sausan Hussein, nylig uttalte: her synes det som om man forsøker å behandle symptomet og ikke årsaken. Om man skulle tenke seg en virkelighet hvor man fikk èn enkelt mulighet til å ta en eksamen og den ene karakteren stod til evig tid, så ville muligens flere fullføre til normert tid. Men over 60 % av studentene i Juristforbundets kandidatundersøkelse opplyser at det er negativt konkurransemiljø hva angår karakterer, og cirka 80 % av de samme studentene opplyser at gode karakter har svært stor betydning for om man får jobb. Det løses ikke av en slik endring, sier han.
– Dersom man ønsker å redusere graden av kandidater som ikke fullfører på normert tid må man undersøke nettopp dette konkret. Selve karakterpresset er et problem, eller mer presist et symptom, på noe som er vesentlig mer komplekst, sier Strømsnæs.
Lederne av de juridiske studentutvalgene ved fakultetene
– Jeg deltok nylig på et møte med studidekan og professor ved juridisk fakultet UiO Erling Hjelmeng og lederne for alle studentorganisasjonene der. Det som slår meg etter å ha lyttet på alle de gode innspillene er at vi alle er enige om at “noe er galt” og at vi alle retter pekefingeren mot minst èn annen part. Vi studenter peker gjerne både på universitetene og på arbeidsgiverne, arbeidsgiverne peker universitetene og universitetene peker på både arbeidsgiverne og studentene.
Han synes det er positivt at ledelsen ved de juridiske fakultetene har tatt initiativ til å møtes for å diskutere og utveksle erfaringer.
– Alle som har eierskap til situasjonen kan gjøre dette enda bedre. I stedet for å bruke lupe på hverandre, så bør vi bruke speil og gå inn i oss selv. Deretter må vi åpent snakke sammen i en setting hvor alle likeverdig kan bidra, sier han.
– Jeg vil utfordre de juridiske fakultetene, studentforeningene og representanter for arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor om å bidra til et nasjonalt forum for nytenking og vurdering av vurderingsformer, studieløp, praksis, psykososialt arbeidsmiljø og individuell oppfølging av studenter. Vi i Juristforbundet - Student fasiliterer gjerne en slik møteplass, sier Strømsnæs.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.